Det har vært stille fra Ulven en stund. og selv om det føles slik har jeg ikke gått i hi. I de siste ukene har situasjonen med Company Inc blitt om mulig enda mer komplisert, en ny PV (også veldig komplisert) har vandret inn i hula, og en gammel har gjort noen overraskende opptredener.
Alt dette og mer skal jeg fortelle om straks jeg får kommet litt til hektene, men for nå får det holde med en het historie fra varme sommernetter…
"Det er to -2- single jenter her i kveld" sier min fetter til meg. Det er i begynnelsen av august og vi er i et familiebryllup. Det første som slår meg er, jaja, kanskje er det like så greit? Jeg er tross alt her med hele familien og har alle intensjoner om å oppføre meg eksemplarisk..
Det blir fort klart at utvalget er heller labert, og gjennomsnittsalderen da vi setter oss til bords er vel ca 40, og denne gjør et kjapt hopp opp til 50 sånn i ni-tia når alle barna drar hjem.. Det sagt skinner det en liten håpets solstråle da en meget søt jente kommer å setter seg ved bordet vårt litt utpå kvelden.
Mona, som hun heter, er litt lav, lys og fager.. My favorite.. Dog er jeg lettere ute av mitt element da hun åpner med, "Åh du var så søt når du løp rundt naken når du var liten" – Og inni meg kjenner jeg nærmest fysiskt at jeg skifter gir "good intentions be damned" "Jeg er faktisk ganske søt enda når jeg løper rundt naken svarer jeg" Dette fører til generell munterhet rundt bordet, og Mona ler med og jeg kan se at hun prøver å se for seg akkurat hvordan det vil se ut.
Når jeg har fått jenta til å forestille meg naken i løpet av de 30 første sekundene er egentlig mye av jobben allerede gjort, og jeg hadde en svært avslappende, men flørtende kveld med Mona. Snart kom bandet frem, og vi dansa hele kvelden, og da det endelig kom en rolig sang tok det ikke lang tid før leppene hennes fant mine.
"Jeg kan ikke gjøre dette" sier hun fort, "ikke her. Kom" Hvem er jeg til å nekte en pen jente noe? Så jeg følger lydig etter, og etter kort tid står vi bak en liten bu utenfor festlokalet og råkliner. Med jevne mellomrom får hun små moments of clarity og kommer med utsagn som "Vi burde ikke gjøre dette" og "Du er jo nevøen til Guri (min tante, bruden)" og så kommer the mother of them all "jeg er jo gift".
Jeg har alltid vært av den oppfatning at partnere er noe enn selv skal holde styr på, og at hvis man skal drive å være andres moralske voktere blir det bare rot.. Men denne dama var faktisk gift, og det sakka meg litt. "Vel bare tekninsk da, vi bor enda sammen, men har tatt ut seperasjon" What the hey, good enough for me..
Jeg føler at dette er kanskje tidspunket å nevne at Mona ikke bare er hvemsomhelst men min tantes beste venninne og derfor også brudepiken.. I ettertid slo det meg som et av mine mest komiske øyeblikk, da hun står på kne foran meg med pikken min i munnen og folk begynner å rope etter henne. Synet av, først panikk, så latter i øynene hennes var bare ubetalelig. Kvelden var kommet til slutten og brudeparet skulle dra, og selvfølgelig måtte brudepiken være der..
Det for holde med å si at vi fikk et aldri så lite forklaringsproblem..
Alt i alt vil jeg si at familiebryllup er mye morsommere enn jeg hadde trodd…
av 36 lesere