Velkommen til Ulvehiet.
Her vil du finne beretninger, store og små, fra livet til en promiskuøs Trondheimsstudent. Og det er alt dere får av introduksjon i første omgang, så får dere lære meg å kjenne gjennom innleggene mine..
Det er en lørdag tildlig i oktober, og i en uvanlig vending starter kvelden i ulvehiet heller enn å avsluttes der. Knektene fra korthuset er her, og med seg har de to venninner, TigerWoman og Wildcat. De to pusekattene er henholdsvis nye og gamle bekjente av meg.
Tiger og Hjerterknekt har en greie og Wildcat, rent bortsett fra å være en barndomsvenninne, har et helt coterie av håpefulle beilere med seg, så vorspielet blir en uvanlig avslappende affære mest brukt til å nostalgere med overnevnte kattepus. Det mest nevneverdige var vel kanskje da Tiger insisterer på at en eller annen Queen sang, husker ikke hvilken, var laget av Beatles. I motsetning til sangtittelen husker jeg utmerket godt hva hun veddet på at hun hadde rett… Suffice to say at jeg gleder meg til å innkassere…
Resten av voerspielet forbigikk i stillheten, og plutselig satt jeg i bilen til Sparknekt på tur ned til byen. Med på slep hadde jeg Wildcats flokk med beundrere. Hva som foregikk i kåken min i mitt fravær kan du lese om her… Det ble fort åpenbart at vi vanlige dødlige som, i motsetning til pusekattene, ikke sto på ‘lista’ måtte belage seg på å stå lenge i kø denne kvelden. Fanklubben mumla noe om lang kø bla bla, og dro et annet sted, jeg derimot hadde fått øye på et lite rådyr med fydlige lepper som lovet å gjøre ventinga interessant.. A gentleman is a patient wolf after all..
"Er ikke du hun jenta jeg aldri ringte tilbake" åpner jeg, like mye for å bryte isen som for å se om jenta har humor. Hun ler litt forsiktig og svarer "hehe, nei. Meg ringer du nok tilbake" Tonen var satt.
Tiil tross for køens nærmest episke lengde suser tiden forbi. Praten går lett og temperaturen er stigende, og før jeg vet ordet av det er vi inne. Gjennom hele prossesjonen har hun droppet hint om en kar hun egentlig skal møte der inne, men når vi krysser terskelen blir hun med meg bort til mine.
Kvelden er sen allerede, og vi får ikke tid til mer enn én pils. På den pilsen derimot rekker hun å vise meg hvorfor alle unguttene på videoteket hun jobbet alltid ville ha filmene på den nederste hylla (jeg forstår dem godt), samt å få bekreftet det jeg lenge hadde mistanke om, at hun var svært flink til å kline..
Rett før vi drar blir vi konfrontert av hennes egentlige date, og jeg får nok engang bekreftet hvor lite atraktiv småsure, insisterende avvisende små gutter kan være…
Utenfor Brukbar pøser regnet ned og jeg drar henne tett intill meg og spør om ikke vi skal hoppe inn i en taxi opp til meg. "Nei vet du hva, det tror jeg ikke…" svarer hun, og jeg lurer på om jeg har feiltolka situasjonen fullstendig. "Hvorfor i all verden skal vi det når jeg bor rett her borte?"
Det ble en lang og deilig natt, og det var en mett ulv som tusla hjem tidlig søndags morgen..
av 10 lesere